Dikt til Begravelse
Dikt til begravelse er kraftfulle uttrykk som gir trøst, ettertanke og respekt til de som har gått bort. Disse diktene fanger følelsene av sorg, kjærlighet og tap, samtidig som de minner oss om de gode minnene og livet som levdes. De kan være en vakker måte å ære den avdøde på og gi de som står igjen en følelse av fred og håp. Enten du ønsker et dikt som reflekterer livets betydning, et som trøster i sorg, eller et som uttrykker evigheten og kjærlighetens varighet, finnes det mange vakre ord som kan hjelpe til å skape en meningsfull avslutning på en kjæreens livshistorie.
Tiden stopper med et skarpt slag –
det er ingen i morgen, bare vinden som synger.
Og for et kjært, godt hjerte
vil det aldri mer være smerte, heller ikke kulde.
-------------------------
Sakte, sakte, stille, stille
nå går du til hvile, mor.
Morgensolen,
de kjærlige ordene
kan ikke vekke deg mer.
-------------------------
Mange små arbeider er gjort,
og mange skritt er tatt.
La den kjære Jordens mor
gi engelen sin tilbake.
-------------------------
Vi blir igjen i stillheten,
Vinden hvisker og trøster oss.
Men din plass her i livet,
er, var og vil alltid forbli.
------------------------
------------------------
Når kveldens lys ikke lenger møter morgen,
og evighetens gang har ringt for deg,
da går sjelen fri inn i det evige,
hvor solen aldri mer går ned.
------------------------
Solen går ned om kvelden,
stjernene forsvinner ved daggry.
Men far og mor blir igjen,
for alltid i våre minner.
------------------------
Hvor vakre barndommens drømmer er!
Hvor de glitrer og skinner så vakkert.
Som blomster flyter de bort med strømmen,
og i stillheten visner de bort.
------------------------
Nylig, så nylig var vi fortsatt sammen,
som en sang var disse øyeblikkene lyse.
Men lykken gikk bort, altfor tidlig,
og i hjertene ringer den bitre minnets klang.
------------------------
Denne veien har tatt deg hjem,
For en lang vei du har valgt,
Ta med deg solens varme stråle,
som venners hender legger ned.
------------------------
I livet, mamma, vil vi savne deg,
og ingen vei i denne verden,
vil la oss,
å møte deg igjen.
------------------------
Takk sier jeg til moren min,
for å ha ført meg gjennom livets hjem.
Hun oppdro meg til å bli stor,
ved å gjøre Guds arbeid med kjærlighet.
------------------------
Nå er livet kommet til sin slutt,
eiketreet står i gården og ser,
hvordan faren vandrer gjennom porten
på sine evige stier.
------------------------
Sov søtt, kjære far,
livets søvn skal være søt for deg.
Dugg vil vugge deg om morgenen,
blomster dekke deg, og snøen vil være hvit.
------------------------
For små smerter gråter hjertet,
for de store blir det stille.
Vev din ro, vev den,
selv om skarp hagl treffer.
Vær tålmodig og bær en del,
som et blad, som et håp, grønt og skjør.
------------------------
En hvit blomsters sti blir igjen,
høstgull strøs under føttene.
Og fra den dype lykke-brønnen,
drikkes kun det som er gitt.
------------------------
Dit hvor du dro, stopper tiden,
bekymringer, smerte og sorg blir stille.
Nå vil dine tårer og glede
falle i våre minner, hvite som snø.
------------------------
Hvor mye glede, hvor mye sorg
rommer farens livshistorie.
Men over alt, for alltid,
hviler moderjordens varme hånd.
------------------------
Lykkelig er den som tror på sin drøm;
selv i døden
vises han fremtidens kyster,
når han går inn i den andre verden.
------------------------
Latteren stilner, stegene blir stille,
sov søtt, kjære mor.
Dine bekymringer, klemmer og råd
vil forbli i mitt minne,
til vi møtes igjen,
snart eller senere, i evigheten.
------------------------
Det lyset som et stearinlys gir,
den klarheten som flammen flimmer i,
den blekner og forsvinner, og dør ut,
men lyset som lever i et menneske,
og varmen som utstråles fra hjertet,
det forsvinner ikke – det forblir, og skinner.
------------------------
Se på hvordan livet glir forbi,
hvordan det vakre forsvinner bort.
Se på det, og si det ikke til noen,
hvordan det gjør vondt når en venn går bort.
------------------------
Med stille skritt har moren
for alltid lukket døren bak seg,
uten et ord, uten et tegn,
og etterlot et sorgfult hjerte.
------------------------
Og når lykken ikke finnes i tårene,
vil en ny morgen komme, med nye tårer.
Vi vil glemme for et øyeblikk det som gjør vondt,
det som er borte og ikke kommer tilbake.
Det er borte, og det gjør vondt,
og vil aldri komme tilbake.
------------------------
Himmelen har ringt til moren
og har sagt oss disse ordene
som blir vakrere
hver gang
du tenker på oss
------------------------
For de som lever, er jeg tapt,
For de som sørger, er jeg langt borte,
For de som er vrede, ble jeg urettferdig fratatt,
Men for de som er glade, er jeg i ro,
Og for de trofaste, har jeg alltid vært nær.
------------------------
Gud så at du ble sliten,
Og det fantes ingen kur,
Så Han la armene sine rundt deg
Og hvisket: "Kom med meg."
------------------------
Når jeg mistet deg
Jeg skulle ønske jeg kunne se deg en gang til,
Komme gående gjennom døren.
Men jeg vet at det er umulig,
Jeg vil ikke høre stemmen din mer.
Jeg vet at du kan føle mine tårer
Og du vil ikke at jeg skal gråte,
Likevel er mitt hjerte knust fordi
Jeg kan ikke forstå hvorfor noen
Så dyrebar måtte dø.
Jeg ber til Gud om å gi meg styrke
Og på en eller annen måte få meg gjennom
Mens jeg kjemper med sorgens smerte
Som kom da jeg mistet deg.
------------------------
Hva kan være tyngre enn dette,
på livets sti å gå,
enn å gi tilbake til jorden
den som hjertet holdt så kjær
------------------------
Vi hører dine ord tilbake,
vi har ditt hjerte ennå her.
Og det virker som i stjernene
dine øyne lyser nær.
------------------------
Slik drar våre kjære bort
bort fra hverdagens byrder
til fred og stillhet for godt
Bare sjelens lys består
------------------------
En elsket person forsvinner ikke,
bare slutter å være nær.
En evig kjærlighet
Du er mye savnet her
------------------------
Trinnene og tankene blir stille,
mors kjære stemme høres ikke lenger.
Bare en stille smerte i hjertet,
vil lenge rope etter deg her.
------------------------
Solen synker i kveldens ro,
forgyller skogens topp der den går.
Stille bøyer seg grånede hoder,
og følger solens siste spor.
------------------------
Se forbi den tomme stol,
og minn et liv så rikt og stort.
Se forbi ensomhetens spor,
til dager fylt med hjertets ord.
------------------------
Trist og stille,
de siste dagene dine glir bort.
Vi alle rundt deg
kaster våre tårer,
og lett er det ikke for oss,
men for deg,
er det hele himmelen.
------------------------
En engel kom for å hente min kjære far,
Et hviskende brev ble igjen bak.
Med myke vinger og varm omfavnelse,
Tok han ham til et fredelig sted.
